Refleksjoner rundt 8.klasse-undervisningen

Da var vi endelig kommet over kneika, og undervisningsopplegget for 8.klasse var gjennomført. Det har vært spennende og lærerikt, men samtidig slitsomt og stressende til tider. Allikevel er det ikke en erfaring jeg ville vært foruten.

For jeg føler at jeg har fått mye ut av dette prosjektet. Alt fra hva slags informasjon vi skulle ha med, hvem som skulle si hva til hva slags aktiviteter har krevd nøye planlegging av oss på forhånd. Vi har også fått erfare at selvom planen er nøye og detaljert, kan allikevel ting bli annerledes når man står foran tavla i klasserommet. Vi for eksempel fikk trinnets stilleste klasse, noe som både hadde fordeler og ulemper. Fordelen var at disse elevene var rolige, og virket interessert i hva vi pratet om. De forstyrret oss ikke, og var årvåkne. Ulempen ble at vi hadde lagt mye av undervisningen til dialog, og siden klassen ikke var så snakkevillige måtte vi finne alternative løsninger. Da hjalp det mye å sette klassen i grupper og gå rundt og prate med dem, slik at sammenhengen ble litt mer uformell. Ellers er jeg fornøyd - og stolt - over å ha gjennomført dette opplegget, og det var selvfølgelig også en fordel å få prøve seg i yrket som lærer!

Innledning om informasjonskløfter

Vi er alle ulike. Vi har ulike forutsetninger, vi er spredd geografisk, med ulik bakgrunn, kultur og ulike tankesett. Dette gjør at vi mottar ulik informasjon, eller samme informasjon fra ulike vinkler. Dette danner grunnlag for det vi kaller informasjonskløfter. Definert er en informasjonskløft det skillet som deler menneskegrupper på bakgrunn av at den ene gruppen vet noe den andre ikke vet¹.

Det meste av informasjonskløfter skapes gjennom medier og tilgangen på dem, spesielt internet. Internet gir tilgang til store mengder informasjon som sprer seg raskt. Mengden informasjon vi får forandrer seg også når vi får tilgang til ny teknologi. Men hvordan vil vår tilgang på ulike medier og teknologi skape, forsterke og motvirke informasjonskløftene i samfunnet?

Oppsummering av første termin, media og kommunikasjon 2

Det første halvåret, og siste del av 2010, har vært et mangfoldig halvår for oss medieelever på Kongsberg Videregående Skole. Her kommer en liten oppsummering av første termin.

Vi startet året med det første emnet, nemlig mediestrategier. Høydepunktet her var kommunikasjonsstrategien vi utviklet for vår egen skole, som omhandlet bruken av sosiale medier i skolen. Dette var spennende fordi vi ikke bare gjorde oppgaver rundt et emne, vi utviklet noe som faktisk kunne bli tatt i bruk i det virkelige liv.

Vi startet med undersøkelser på gaten i Kongsberg, hvor vi prøvde å finne ut hvordan skolen ble oppfattet i lokalsamfunnet. Dette var en fin avveksling fra hverdagen som vanligvis blir tilbragt i et klasserom. Alle bidro med sitt for ålage en god strategi som til slutt ble presentert for skolens ledelse. Jeg følte meg fornøyd med resultatet vårt, og syns nok skolen skulle tatt dette mer til etterretning enn det de nok gjorde.

Deretter begynte en ny del av undervisningen, og kanskje den delen vi jobbet mest iherdig med - nemlig produksjon. Her fikk vi for første gang helt frie tøyler til å utvikle en historie og lage en kortfilm helt fra bunnen av. Vi gikk igjennom alle prosessene som ligger til grunne for å lage en film, og delte oss inn i grupper. Jeg, Mari, Else Marie og Kristine dannet en gruppe, og vi var veldig enige om konseptet, noe som føltes veldig bra. Vi støtte på både det ene og andre når det gjaldt tekniske problemer, og dette ga oss alle en bratt læringskurve innen filmproduksjon. Jeg tror vi alle kom ut av det med mye mer kunnskap om film og alle aspektene rundt å lage en, noe jeg er takknemlig for! En annen bra ting med dette emnet var at vi fikk vist hverandre filmene, og fikk positiv feedback og konstruktiv kritikk, og det lærer man mye av. Kanskje blir den vist på Sølvskjeia også?

Det siste emnet denne terminen har vært det digitale mediesamfunnet. Dette emnet tar blant annet opp hva som er særegent med internett som kommunikasjonskanal, kildekritikk og opphavsrett. Dette er viktig å lære om, særlig fordi de digitale mediene utvikler seg i en rekordfart, og noe nytt og spennende skjer hele tiden. Jeg syns derfor også det er veldig bra at vi har en lærer som henger med i svingene på det feltet! (kanskje mer enn de fleste av oss elevene)

Vi har også gjennom året hatt ukens kurer og ukens foredrag, og dette har vært en nyttig og informativ måte å starte ukene på. Elever har tatt opp ulike emner som omhandler media, om det så måtte være sosiale medier, teknologi, film eller andre ting. Vi har også opprettet en egen Facebookgruppe for klassen, der elever og lærer har postet nyheter og oppgaver gjennom året. Jeg syns dette har vært en fin måte å ta i bruk et sosialt medie som Facebook på, da vi er der ofte og dermed blir mer tilgjengelige for det som legges ut på siden!

2009 i noen bilder

Her er noen bilder jeg er fornøyd med å ha tatt i året som gikk:

Først har jeg et tatt med analogt kamera:

Resten er digitale:

Et lys ble slukket

Foto: Dagbladet.no

Idag, den tredje dagen inn i desember og adventstiden, døde Regine Stokke. Hun klarte med bloggen sin å gjøre mange titusener klar over hvor mye de burde sette pris på livet gjennom å blogge om hverdagen med en sjelden og alvorlig type blodkreft. Hun fikk stor mediaoppmerksomhet i april, da hun skrev innlegget "Jeg skal dø".

Jeg har fulgt Regines blogg i over et år, og er nå blitt satt i den merkeligste situasjonen jeg noensinne har vært i. Jeg føler at jeg har mistet en kjær, en jeg har blitt veldig glad i og som har betydd mye for meg, samtidig har jeg aldri møtt denne personen. Regine lærte meg virkelig å sette pris på at jeg faktisk var frisk, at jeg faktisk kunne gjøre det jeg kunne, og hun gjorde det på en måte jeg ikke tror noen annen kunne gjort på samme måte. Ved å lese bloggen hennes har jeg valgt å eksponere meg selv for hennes lidelser, smerte og sorg - helt frivillig. Jeg tror det både er nødvendig og viktig å kjenne til de mørkeste hjørnene av livet på den måten. Det har i hvertfall lært meg å sette pris på det faktum at jeg blir frisk av en forkjølelse etter en uke eller to, at smerten etter å ha falt går over like snart som den kom, at jeg kan gjøre det jeg vil nesten helt uanstrengt, at selvom jeg ikke finner noe å ha på meg, så kan jeg i det minste gå ut og møte vennene mine.

Noen ganger kan verden virke så vanvittig urettferdig.

Hvil i fred, Regine.

Unges medievaner

Unges mediavaner idag er sterkt preget av det yngste mediet vi har – nemlig internett. Internett har blitt et slags multimedia der man har mulighet til å se på tv, lese avis, spille spill, høre på musikk og se på filmer på ett og samme sted. Tilsvarende har man måttet bevege seg fra tv-stua til dagligstua til datarommet og tilbake til tv-stua for å gjøre de samme tingene før. Vi er late mennesker, og ting som gjør hverdagen enklere og mindre krevende er alltid svært tiltalende.

I undersøkelsen som klassen vår gjorde om våre medievaner kom det fram at bare 31% hørte på radio dagen før, imens 95% brukte internett. Hadde vi spurt en gruppe med 50-åringer hadde fordelingen vært veldig annerledes. Som ungdom er det viktig å kunne identifisere seg med det man har rundt seg, og ungdom vil ikke høre på radio fordi det å sitte ned og høre på radio blir forbundet med en aldersgruppe – de eldre. Og vil man identifisere seg med dem? Neppe. Derfor er det slettes ikke rart at ungdom idag vil bruke det yngste og nyeste mediet som stadig er i utvikling istedet for de som ble oppfunnet på 60-tallet.

Hvorvidt dette er en positiv utvikling eller ikke, er mange uenige om. Det blir ofte fortalt om unge gutter som aldri forlater rommene sine fordi de er hektet på et voldelig dataspill, og jenter som snakker mer med venninnene over chat enn i virkeligheten. Samtidig jubler mange over sosiale nettverk som Facebook, som har gjenforent dem med folk de ikke har snakket med siden en gang på midten av 70-tallet. Å blogge er blitt like vanlig som å spise frokost, og mobbing over nettet er blitt et stort samfunnsproblem. Som sagt er det vanskelig å avgjøre om dette er positivt, men det er ihvertfall en utvikling vi bare kan drømme om å stoppe.

Hva jeg forventer?

Jeg forventer å lære noe jeg ikke vet fra før om noe jeg bruker hele tiden. Jeg tror både jeg og mange andre trenger en aldri så liten oppfriskning hva personvern og opphavsrett gjelder.

Jeg håper at vi kan bruke en annerledes måte å gjøre ting på, istedet for å skrive en stil - lage en bildeserie eller video. Istedet for at artikkelen som ble skrevet skal forbli gjemt i en mappe, skal den publiseres et sted, leses av noen.

Jeg er glad i å ta bilder, så jeg håper jeg kan få brukt kameraet mitt til annet enn hobby - kanskje i idette faget? Jeg er også interessert i hvordan media påvirker oss i dagliglivet, noe jeg er sikker på at jeg kommer til å vite en hel del mer om etter dette året.

Foto: Tuva Flor Lien