Et lys ble slukket

Foto: Dagbladet.no

Idag, den tredje dagen inn i desember og adventstiden, døde Regine Stokke. Hun klarte med bloggen sin å gjøre mange titusener klar over hvor mye de burde sette pris på livet gjennom å blogge om hverdagen med en sjelden og alvorlig type blodkreft. Hun fikk stor mediaoppmerksomhet i april, da hun skrev innlegget "Jeg skal dø".

Jeg har fulgt Regines blogg i over et år, og er nå blitt satt i den merkeligste situasjonen jeg noensinne har vært i. Jeg føler at jeg har mistet en kjær, en jeg har blitt veldig glad i og som har betydd mye for meg, samtidig har jeg aldri møtt denne personen. Regine lærte meg virkelig å sette pris på at jeg faktisk var frisk, at jeg faktisk kunne gjøre det jeg kunne, og hun gjorde det på en måte jeg ikke tror noen annen kunne gjort på samme måte. Ved å lese bloggen hennes har jeg valgt å eksponere meg selv for hennes lidelser, smerte og sorg - helt frivillig. Jeg tror det både er nødvendig og viktig å kjenne til de mørkeste hjørnene av livet på den måten. Det har i hvertfall lært meg å sette pris på det faktum at jeg blir frisk av en forkjølelse etter en uke eller to, at smerten etter å ha falt går over like snart som den kom, at jeg kan gjøre det jeg vil nesten helt uanstrengt, at selvom jeg ikke finner noe å ha på meg, så kan jeg i det minste gå ut og møte vennene mine.

Noen ganger kan verden virke så vanvittig urettferdig.

Hvil i fred, Regine.

Unges medievaner

Unges mediavaner idag er sterkt preget av det yngste mediet vi har – nemlig internett. Internett har blitt et slags multimedia der man har mulighet til å se på tv, lese avis, spille spill, høre på musikk og se på filmer på ett og samme sted. Tilsvarende har man måttet bevege seg fra tv-stua til dagligstua til datarommet og tilbake til tv-stua for å gjøre de samme tingene før. Vi er late mennesker, og ting som gjør hverdagen enklere og mindre krevende er alltid svært tiltalende.

I undersøkelsen som klassen vår gjorde om våre medievaner kom det fram at bare 31% hørte på radio dagen før, imens 95% brukte internett. Hadde vi spurt en gruppe med 50-åringer hadde fordelingen vært veldig annerledes. Som ungdom er det viktig å kunne identifisere seg med det man har rundt seg, og ungdom vil ikke høre på radio fordi det å sitte ned og høre på radio blir forbundet med en aldersgruppe – de eldre. Og vil man identifisere seg med dem? Neppe. Derfor er det slettes ikke rart at ungdom idag vil bruke det yngste og nyeste mediet som stadig er i utvikling istedet for de som ble oppfunnet på 60-tallet.

Hvorvidt dette er en positiv utvikling eller ikke, er mange uenige om. Det blir ofte fortalt om unge gutter som aldri forlater rommene sine fordi de er hektet på et voldelig dataspill, og jenter som snakker mer med venninnene over chat enn i virkeligheten. Samtidig jubler mange over sosiale nettverk som Facebook, som har gjenforent dem med folk de ikke har snakket med siden en gang på midten av 70-tallet. Å blogge er blitt like vanlig som å spise frokost, og mobbing over nettet er blitt et stort samfunnsproblem. Som sagt er det vanskelig å avgjøre om dette er positivt, men det er ihvertfall en utvikling vi bare kan drømme om å stoppe.

Hva jeg forventer?

Jeg forventer å lære noe jeg ikke vet fra før om noe jeg bruker hele tiden. Jeg tror både jeg og mange andre trenger en aldri så liten oppfriskning hva personvern og opphavsrett gjelder.

Jeg håper at vi kan bruke en annerledes måte å gjøre ting på, istedet for å skrive en stil - lage en bildeserie eller video. Istedet for at artikkelen som ble skrevet skal forbli gjemt i en mappe, skal den publiseres et sted, leses av noen.

Jeg er glad i å ta bilder, så jeg håper jeg kan få brukt kameraet mitt til annet enn hobby - kanskje i idette faget? Jeg er også interessert i hvordan media påvirker oss i dagliglivet, noe jeg er sikker på at jeg kommer til å vite en hel del mer om etter dette året.

Foto: Tuva Flor Lien